Nynorskordboka
kanon 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein kanon | kanonen | kanonar | kanonane |
Pronunciation
kaˊnonEtymology
frå gresk ‘(måle)stong, rettesnor’Senses and Example Sentences
- regel, føresegn (i den katolske kyrkja)
- skrifter i Bibelen som er rekna for ekte og autoritative heilt frå oldkyrkja;til skilnad frå apokryf (1
- liste over helgenar
- fleirstemd song der alle stemmene har same melodi, men byrjar ulikt
- samling av (skjønn)litterære verk som er rekna for å vere dei beste gjennom tidene
Example
- kanon for verdslitteraturen;
- norsk litterær kanon