Nynorskordboka
invadere
invadera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å invaderaå invadere | invaderer | invaderte | har invadert | invader! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| invadert + noun | invadert + noun | den/det invaderte + noun | invaderte + noun | invaderande |
Etymology
frå latin , av in- og vadere ‘gå, trengje inn’Senses and Example Sentences
- rykkje inn med hærmakt i eit anna land eller område
Example
- Tyskland greidde ikkje å invadere Storbritannia i 1940
- i overført tyding: kome i stor mengd til eit område
Example
- turistane invaderer badestrendene på Sørlandet om sommaren