Nynorskordboka
insistere
insistera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å insisteraå insistere | insisterer | insisterte | har insistert | insister! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| insistert + noun | insistert + noun | den/det insisterte + noun | insisterte + noun | insisterande |
Etymology
frå latin , av in- og sistere ‘bli ståande’Senses and Example Sentences
halde fast ved;
stå fast på;
ikkje gje seg
Example
- han insisterte på å vere med oss;
- sidan du insisterer, skal eg likevel kome