Article view

Nynorskordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å humaå hume	humar	huma	har huma	hum!huma!hume!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
huma + noun	huma + noun	den/det huma + noun	huma + noun	humande

jamfør norrønt húma ‘skumre’

stå rådlaus, gjerandslaus;
fomle;
tale fomlande
Example
- ho stod og huma og visste ikkje kva ho skulle seie
vere slapp, tung;
sture
Example
- hesten stod der og huma heile dagen og ville ikkje ete
bli håttlaus av alderdom, tape seg, sløvast
Example
- han tok til å hume
- upersonleg:
  det humar med han – det går til atters