Nynorskordboka
huke 2
huka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å hukaå huke | hukar | huka | har huka | huk!huka!huke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| huka + noun | huka + noun | den/det huka + noun | huka + noun | hukande |
Etymology
av huk (1Senses and Example Sentences
- lage hukar (1;ta seg fram i tverre svingar
Example
- vegen hukar seg fram etter lia
- stikke eller hekte (hake, krok eller liknande) inn i ring eller anna opning
Example
- huke båtshaken i fortøyingsringen
- gripe eller dra til seg med krok, hake eller liknande
Example
- huke fisken opp i båten;
- huke til seg noko
- få tak i;fakke, arrestere
Example
- bli huka for tjuveri;
- endeleg greidde eg å huke deg!
Set phrases
- huke seg fast
- om ting: setje seg, hekte seg fast
- om person: gripe tak for å halde seg fast