Nynorskordboka
halte
halta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å haltaå halte | haltar | halta | har halta | halt!halta!halte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| halta + noun | halta + noun | den/det halta + noun | halta + noun | haltande |
Senses and Example Sentences
Example
- hesten haltar på høgre framfoten;
- halte og hinke
- brukt som adverb:
- ho kom haltande
- i overført tyding: fungere dårleg;vere lite treffande
Example
- samanlikninga haltar
- i overført tyding: ha mangelfull rytme
Example
- det siste verset haltar litt