Nynorskordboka
front
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form | 
| ein front | fronten | frontar | frontane | 
Etymology
frå fransk; frå latin ‘panne’Senses and Example Sentences
Example
- fronten på huset;
 - kollidere front mot front
 
- fremste linje av hæravdeling (i oppstilling eller kamp)
Example
- kjempe på brei front;
 - på vikande front
 
 - (personar i ein) samla (motstands)aksjon
Example
- gå til samla front mot noko;
 - danne ein front mot noko
 
 - skiljelinje mellom to luftmassar med ulike eigenskapar
- som etterledd i ord som
 - kaldfront
 - polarfront
 
 - område for verksemd eller liknande;
Example
- på den sosiale fronten
 
 
Set phrases
- ha front motvere retta mot; vere eit åtak på
 - med front motvendt mot
 - på vikande fronti ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
på defensiven