Nynorskordboka
appretere
appretera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å appreteraå appretere | appreterer | appreterte | har appretert | appreter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| appretert + noun | appretert + noun | den/det appreterte + noun | appreterte + noun | appreterande |
Pronunciation
apreteˊreEtymology
av fransk apprêter ‘lage til, klargjere’Senses and Example Sentences
etterbehandle stoff på ulike måtar;
gje appretur