Nynorskordboka
forkjæle
forkjæla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forkjælaå forkjæle | forkjæler | forkjælte | har forkjælt | forkjæl! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forkjælt + noun | forkjælt + noun | den/det forkjælte + noun | forkjælte + noun | forkjælande |
Etymology
av for- (2Senses and Example Sentences
degge for mykje med;
skjemme bort
Example
- forkjæle ungen
- brukt som adjektiv
- ein forkjælt generasjon