Nynorskordboka
forhefte
forhefta
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forheftaå forhefte | forheftar | forhefta | har forhefta | forheft!forhefta!forhefte! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forhefta + noun | forhefta + noun | den/det forhefta + noun | forhefta + noun | forheftande |
Etymology
frå lågtyskSenses and Example Sentences
hefte bort;
forsinke, distrahere
Example
- bli forhefta