Nynorskordboka
forankre
forankra
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forankraå forankre | forankrar | forankra | har forankra | forankr!forankra!forankre! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forankra + noun | forankra + noun | den/det forankra + noun | forankra + noun | forankrande |
Etymology
frå tysk; av for- (2 og anker (1Senses and Example Sentences
- feste med anker (1, 1)
Example
- forankre ein båt
- binde saman med bolt eller jernkonstruksjon
Example
- forankre ein vegg
- i overført tyding: gje rotfeste (1;
Example
- forankre avgjerder i folket;
- vere forankra i tradisjonen