Nynorskordboka
anløpe, anlaupe
anløpa, anlaupa
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å anlaupaå anlaupe | anlauper | anlaupte | har anlaupt | anlaup! |
| å anløpaå anløpe | anløper | anløpte | har anløpt | anløp! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| anlaupt + noun | anlaupt + noun | den/det anlaupte + noun | anlaupte + noun | anlaupande |
| anløpt + noun | anløpt + noun | den/det anløpte + noun | anløpte + noun | anløpande |
Etymology
gjennom bokmål; frå lågtyskSenses and Example Sentences
- om fartøy: gå innom, stoppe ved
Example
- ferja anløper kaia
- om metall: endre seg på overflata;
- varme opp att herda stål for å gjere det seigare og meir strekkfast;