Nynorskordboka
erobre
erobra
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å erobraå erobre | erobrar | erobra | har erobra | erobr!erobra!erobre! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| erobra + noun | erobra + noun | den/det erobra + noun | erobra + noun | erobrande |
Etymology
av tysk erobern, opphavleg ‘få overtaket’Senses and Example Sentences
- ta over eit geografisk område med fysisk makt;
Example
- erobre ei festning;
- erobre eit land
- vinne makt eller kontroll over noko
Example
- erobre eit mandat;
- ho erobra førsteplassen;
- dei største artistane erobrar hitlistene i alle land
- få til å elske seg;forføre
Example
- ho erobra mange menn;
- han ynskte å erobre hjartet hennar