Nynorskordboka
erfare
erfara
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å erfaraå erfare | erfarer | erfarte | har erfart | erfar! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| erfart + noun | erfart + noun | den/det erfarte + noun | erfarte + noun | erfarande |
Etymology
frå tysk ‘få tak i, få vite ved å fare etter’Senses and Example Sentences
Example
- det skal du nok få erfare!
- journalistane erfarte at mange er redde for å stå fram
- få kjennskap til;få vite
Example
- etter det NTB erfarer, blir saka lagd fram i neste månad