Nynorskordboka
enervere
enervera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å enerveraå enervere | enerverer | enerverte | har enervert | enerver! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| enervert + noun | enervert + noun | den/det enerverte + noun | enerverte + noun | enerverande |
Etymology
av latin ex ‘ut av’ og nervus ‘nerve’Senses and Example Sentences
verke irriterande på;