Nynorskordboka
emansipere
emansipera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å emansiperaå emansipere | emansiperer | emansiperte | har emansipert | emansiper! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| emansipert + noun | emansipert + noun | den/det emansiperte + noun | emansiperte + noun | emansiperande |
Etymology
av latin ex ‘ut av’, manus ‘hand’ og capere ‘ta’Senses and Example Sentences
frigjere frå band, ufridom eller frå fordommar og tradisjonell tankegang;
gjere uavhengig og sjølvstendig
- brukt som adjektiv
- ei emansipert kvinne;
- det emansiperte borgarskapet