Nynorskordboka
turfølgje, turfølge, turfylgje
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| eit turfølge | turfølget | turfølge | turfølga |
| eit turfølgje | turfølgjet | turfølgje | turfølgja |
| eit turfylgje | turfylgjet | turfylgje | turfylgja |
Senses and Example Sentences
gruppe som går eller reiser på ein (lengre) tur (1, 2) saman
Example
- eit turfølgje på åtte personar;
- mannen kom vekk frå turfølgjet sitt