Nynorskordboka
eigenleg, eigentleg
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine  | neuter | definite form | |
| eigenleg | eigenleg | eigenlege | eigenlege | 
| eigentleg | eigentleg | eigentlege | eigentlege | 
Etymology
frå lågtysk, jamfør norrønt eiginligr ‘eigen, særleg’; av eigenSenses and Example Sentences
- brukt som adverb: i røynda;strengt teke;i grunnen
Example
- kva meiner du eigenleg?
 - eigenleg burde eg liggje til sengs;
 - eigenleg var ho ikkje så snill