Nynorskordboka
utkommandere
utkommandera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å utkommanderaå utkommandere | utkommanderer | utkommanderte | har utkommandert | utkommander! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| utkommandert + noun | utkommandert + noun | den/det utkommanderte + noun | utkommanderte + noun | utkommanderande |
Senses and Example Sentences
kalle til dømes militære eller politifolk til teneste;
kommandere ut
Example
- dei vart utkommanderte til militærteneste;
- dei var utkommanderte for å slåst
- brukt som adjektiv:
- utkommanderte soldatar