Nynorskordboka
dublett
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein dublett | dubletten | dublettar | dublettane |
Etymology
frå franskSenses and Example Sentences
- noko det finst to av;dobbelteksemplar
Example
- ha dublett av ein mynt i samlinga
- dobbeltløpa gevær
- hybel med to rom og felles kjøken og bad
Example
- ho fekk ein dublett i nærleiken av universitetet
- edelstein som består av to delar som er montert saman