Nynorskordboka
forskjønne
forskjønna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forskjønnaå forskjønne | forskjønnar | forskjønna | har forskjønna | forskjønn!forskjønna!forskjønne! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forskjønna + noun | forskjønna + noun | den/det forskjønna + noun | forskjønna + noun | forskjønnande |
Senses and Example Sentences
- gjere vakrare
Example
- bunaden forskjønnar han verkeleg
- brukt som adjektiv: som tonar ned realiteten
Example
- forskjønnande omskriving;
- eit forskjønna språk