Nynorskordboka
domar, dommar
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein domar | domaren | domarar | domarane |
| ein dommar | dommaren | dommarar | dommarane |
Etymology
norrønt dómari; av dom (1Senses and Example Sentences
- person som dømer i rettssak eller tvist
Example
- domarane i lagmannsretten
- person som dømer i konkurransar, leikar eller liknande
Example
- domaren stoppa kampen
- person som seier meininga si om noko eller nokon;kritikar
Example
- gjere seg til domar over nokon
- om bibelske tilhøve: israelittisk ættehovding
Example
- Gideon var ein domar