Nynorskordboka
dikke 2
dikka
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å dikkaå dikke | dikkar | dikka | har dikka | dikk!dikka!dikke! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| dikka + noun | dikka + noun | den/det dikka + noun | dikka + noun | dikkande |
Etymology
av ein eldre interjeksjon dikk ‘tikk’Senses and Example Sentences
kitle med å slå lett med fingrane (og seie «dikkedikk»)
Example
- dikke eit barn under haka