Nynorskordboka
utpeike
utpeika
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å utpeikaå utpeike | utpeikarutpeiker | utpeikte | har utpeikt | utpeik! |
| utpeikar | utpeika | har utpeika | utpeik!utpeika!utpeike! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| utpeikt + noun | utpeikt + noun | den/det utpeikte + noun | utpeikte + noun | utpeikande |
| utpeika + noun | utpeika + noun | den/det utpeika + noun | utpeika + noun | |
Senses and Example Sentences
trekkje fram, peike ut;
utnemne (2, gje verv eller stilling
Example
- ho vart utpeika som ny leiar for museet;
- utpeike vinnaren av konkurransen
Set phrases
- utpeike seggjere seg gjeldande;
markere seg- utpeike seg i høve til resten;
- laget utpeika seg som ein favoritt