Nynorskordboka
tilfeldigheit
noun feminine
singular | plural | ||
---|---|---|---|
indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
ei tilfeldigheit | tilfeldigheita | tilfeldigheiter | tilfeldigheitene |
Senses and Example Sentences
- noko som inntreffer tilfeldig (1), utan å vere planlagt eller regelbunde;
Example
- eg trefte dei ved ei tilfeldigheit;
- bli ramma av ein serie tilfeldigheiter
- det at noko hender tilfeldig
Example
- det var berre tilfeldigheiter som gjorde at det ikkje gjekk gale