Nynorskordboka
førekome, førekomme
førekoma, førekomma
verb
split infinitive: -a
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å førekomaå førekome | førekjem | førekom | har førekome | førekom! |
| å førekommaå førekomme | har førekomme |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| førekomen + noun | førekome + noun | den/det førekomne + noun | førekomne + noun | førekomande |
| førekommen + noun | førekomme + noun | førekommande | ||
Etymology
frå bokmålSenses and Example Sentences
- hende, skje
Example
- det førekjem at det blir nytta faglærarar
- finnast, eksistere
Example
- vald førekom ikkje
- vere i medvitet eller minnet til ein
Example
- det førekom han at lagnaden gjekk han imot