Nynorskordboka
distrahere
distrahera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å distraheraå distrahere | distraherer | distraherte | har distrahert | distraher! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| distrahert + noun | distrahert + noun | den/det distraherte + noun | distraherte + noun | distraherande |
Etymology
av latin dis- og trahere ‘dra’Senses and Example Sentences
forstyrre, uroe
Example
- bli distrahert av ein radio som står på;
- ikkje noko ein treng la seg distrahere av
- brukt som adjektiv
- som kan verke distraherande på lesaren