Nynorskordboka
diskreditere
diskreditera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å diskrediteraå diskreditere | diskrediterer | diskrediterte | har diskreditert | diskrediter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| diskreditert + noun | diskreditert + noun | den/det diskrediterte + noun | diskrediterte + noun | diskrediterande |
Etymology
gjennom fransk; frå latinSenses and Example Sentences
vekkje mistru mot, så tvil om;
føre i vanry
Example
- diskreditere ein person