Nynorskordboka
disjunktiv
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| disjunktiv | disjunktivt | disjunktive | disjunktive |
Etymology
av latin disjungere ‘spenne frå, løyse, skilje’Senses and Example Sentences
som fører med seg åtskiljing eller motsetning;
som ikkje lèt seg sameine
Set phrases
- disjunktiv konjunksjonkonjunksjon (1) som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine
- ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon