Article view

Nynorskordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å dimitteraå dimittere	dimitterer	dimitterte	har dimittert	dimitter!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
dimittert + noun	dimittert + noun	den/det dimitterte + noun	dimitterte + noun	dimitterande

av latin di- og mittere ‘sende’; jamfør di- (

gje fri etter avslutta militærteneste
Example
- soldatane skulle dimitterast dagen etter
sende heim;
sleppe fri
Example
- bli dimittert frå legevakta;
- sjåføren vart dimittert etter promilletesten