Nynorskordboka
oppklare, oppklåre
oppklara, oppklåra
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å oppklaraå oppklare | oppklararoppklarer | oppklarte | har oppklart | oppklar! |
| oppklarar | oppklara | har oppklara | oppklar!oppklara!oppklare! | |
| å oppklåraå oppklåre | oppklårar | oppklåra | har oppklåra | oppklår!oppklåra!oppklåre! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| oppklart + noun | oppklart + noun | den/det oppklarte + noun | oppklarte + noun | oppklarande |
| oppklara + noun | oppklara + noun | den/det oppklara + noun | oppklara + noun | |
| oppklåra + noun | oppklåra + noun | den/det oppklåra + noun | oppklåra + noun | oppklårande |
Senses and Example Sentences
finne ut av eit sakstilhøve
Example
- mysteriet vart oppklart til slutt