Nynorskordboka
denotere
denotera
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å denoteraå denotere | denoterer | denoterte | har denotert | denoter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| denotert + noun | denotert + noun | den/det denoterte + noun | denoterte + noun | denoterande |
Pronunciation
denoteˊreEtymology
av latin de- og notare ‘vere uttrykk for / merkje (ut)'; jamfør de-Senses and Example Sentences
peike ut referansen til eit språkleg uttrykk i den verkelege verda;
til skilnad frå konnotere
Example
- ‘hjarte’ denoterer ein muskel som pumpar blod rund i kroppen, men blir gjerne brukt som eit symbol for kjærleik