Nynorskordboka
skikkelse
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| ein skikkelse | skikkelsen | skikkelsar | skikkelsane |
Etymology
jamfør lågtysk schickenisse, opphavleg ‘ordning’Senses and Example Sentences
- ytre form, skapnad
Example
- få glimt av ein mørk skikkelse
- person
Example
- ho er ein leiande skikkelse i miljøet