Nynorskordboka
segne 2
segna
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å segnaå segne | segnar | segna | har segna | segn!segna!segne! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| segna + noun | segna + noun | den/det segna + noun | segna + noun | segnande |
Etymology
norrønt signa, av siga ‘sige’Senses and Example Sentences
sige saman;
falle
Example
- segne om av heteslag;
- golvet segna under vekta av bøkene