Nynorskordboka
beklage
beklaga
verb
split infinitive: -a
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å beklagaå beklage | beklagar | beklaga | har beklaga | beklag!beklaga!beklage! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| beklaga + noun | beklaga + noun | den/det beklaga + noun | beklaga + noun | beklagande |
Pronunciation
beklaˊgeEtymology
gjennom bokmål; frå lågtyskSenses and Example Sentences
seie seg lei for;
be om orsaking for
Example
- ho beklaga at planane stranda
Set phrases
- beklage segklage si naud
- ikkje beklag deg!
- beklage seg overgje uttrykk for misnøye med
- beklage seg over situasjonen