Nynorskordboka
forstille
forstilla
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å forstillaå forstille | forstiller | forstilte | har forstilt | forstill! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| forstilt + noun | forstilt + noun | den/det forstilte + noun | forstilte + noun | forstillande |
Etymology
frå tysk , opphavleg med tyding ‘stille noko på ein annan måte enn den naturlege’; av for- (2Senses and Example Sentences
brukt som adjektiv: uekte
Example
- eit forstilt uttrykk;
- forstilt venlegheit
Set phrases
- forstille seggjere seg til, gjere seg annleis enn ein verkeleg er
- forstille seg i selskap med andre