Bokmålsordboka
åle
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å åle | åler | åla | har åla | ål! |
| ålet | har ålet | |||
| ålte | har ålt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| åla + noun | åla + noun | den/det åla + noun | åla + noun | ålende |
| ålet + noun | ålet + noun | den/det ålede + noun | ålede + noun | |
| den/det ålete + noun | ålete + noun | |||
| ålt + noun | ålt + noun | den/det ålte + noun | ålte + noun | |
Etymology
av ål (1Set phrases
- åle segbukte seg;
sno seg- han ålte seg gjennom den trange åpningen;
- hun la seg på magen og ålte seg fram til iskanten