Bokmålsordboka
butte
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å butte | butter | butta | har butta | butt! |
| buttet | har buttet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| butta + noun | butta + noun | den/det butta + noun | butta + noun | buttende |
| buttet + noun | buttet + noun | den/det buttede + noun | buttede + noun | |
| den/det buttete + noun | buttete + noun | |||
Etymology
av lavtysk butten; beslektet med butt (2Senses and Example Sentences
- støte imot eller komme borti (så det bremser eller stopper)
Example
- knærne butter mot forsetet
- i overført betydning: gå trått;støte på hindringer
Example
- nå butter det både privat og på jobb
- legge eller møtes butt i butt
Example
- bjelkene butter over mellomveggen
Set phrases
- butte imotgå trått
- ikke miste troen når det butter imot;
- det buttet imot økonomisk