Bokmålsordboka
bunke 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en bunke | bunken | bunker | bunkene |
Etymology
norrønt bunki ‘skipslast’Senses and Example Sentences
stabel (1) av papirer, bøker eller lignende
Example
- en bunke med gamle aviser;
- mindre viktige saker blir lagt nederst i bunken
Set phrases
- snu bunkengjøre det samme som en har gjort før;
begynne forfra igjen- lærere som snur bunken;
- politiet snudde bunken for å sikre seg alle spor