Bokmålsordboka
bryne 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å bryne | bryner | brynte | har brynt | bryn! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| brynt + noun | brynt + noun | den/det brynte + noun | brynte + noun | brynende |
Etymology
norrønt brýna; av brynSenses and Example Sentences
kvesse verktøy til å skjære med
Example
- bryne ljåen
Set phrases
- bryne segprøve seg (på noe vanskelig)
- hun har fått bryne seg;
- han har fått noe nytt å bryne seg på