Bokmålsordboka
breste 2
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative | 
|---|---|---|---|---|
| å breste | brester | bresta | har bresta | brest! | 
| brestet | har brestet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine  | neuter | definite form | plural | |
| bresta + noun | bresta + noun | den/det bresta + noun | bresta + noun | brestende | 
| brestet + noun | brestet + noun | den/det brestede + noun | brestede + noun | |
| den/det brestete + noun | brestete + noun | |||
Etymology
norrønt bresta ‘få til å briste’Senses and Example Sentences
- lage eller få brist i
Example
- breste et ribbein
 
 - få melk til å skille seg og danne ostestoff og myse;jamfør breste (1
Example
- breste melk