Bokmålsordboka
brekke 3
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å brekke | brekker | brekka | har brekka | brekk! |
| brekket | har brekket | |||
| brekte | har brekt |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| brekka + noun | brekka + noun | den/det brekka + noun | brekka + noun | brekkende |
| brekket + noun | brekket + noun | den/det brekkede + noun | brekkede + noun | |
| den/det brekkete + noun | brekkete + noun | |||
| brekt + noun | brekt + noun | den/det brekte + noun | brekte + noun | |
Etymology
av lavtysk bräkenSenses and Example Sentences
- endre en farge ved å blande den med en annen farge
Example
- grå linoljefarge brekt med hvitt
Set phrases
- brekke segkaste opp;
spy (2, 1)- hun brekte seg av lukten