Skip to main content
Accessibility
ordbøkene.no, Bokmålsordboka and Nynorskordboka

Article view

Home

Bokmålsordboka

brakk 1

noun masculine
Inflection table for this noun
singularplural
indefinite formdefinite formindefinite formdefinite form
en brakkbrakkenbrakkerbrakkene

Etymology

fra lavtysk ‘nypløyd land’; beslektet med brekke (2

Senses and Example Sentences

  1. tilstand som et bearbeidet jordstykke er i når det ligger unyttet i (en del av) vekstperioden