Bokmålsordboka
whitecoat
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en whitecoat | whitecoaten | whitecoater | whitecoatene |
Pronunciation
vaiˊtkåotEtymology
fra engelsk, av white ‘hvit’ og coat ‘kåpe’Senses and Example Sentences
(hvitt pelsverk av) nyfødt unge av grønlandssel eller ringsel