Bokmålsordboka
volte
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en volte | volten | volter | voltene |
Etymology
gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opprinnelig av latin volvere ‘snu’Senses and Example Sentences
- i fekting: rask vending for å unngå støt
- stup med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
- i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
- i dressurridning: det å styre hest i ring, for eksempel med tømme som en trener holder i sentrum
Set phrases
- slå voltegjøre rundkast