Bokmålsordboka
vite
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å vite | veitvet | visste | har visst | vit! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| visst + noun | visst + noun | den/det visste + noun | visste + noun | vitende |
Etymology
norrønt vitaSenses and Example Sentences
- ha kjennskap til;ha greie på
Example
- la noen få vite hva en mener;
- jeg visste ikke at de hadde flyttet;
- vet du hvordan det gikk?
- det kan være løgn, for alt jeg vet;
- ikke si det til henne du vet;
- så vidt du vet det!
- de visste ikke om det;
- han skulle bare visst at hva jeg tenkte
- ha forstand på;ha innsikt i
Example
- ikke vite bedre;
- du vet ikke hva du snakker om;
- er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
- de vet å innrette seg;
- vi visste ikke mye om konsekvensene
- være sikker på
Example
- vite noe med seg selv;
- en kan aldri vite;
- det er ikke godt å vite hva en skal tro;
- jeg visste det ville gå slik
Set phrases
- det beste en vetdet en rangerer høyest (innenfor en kategori)
- tørrfisk er det beste jeg vet;
- å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
- det en ikke vet, har en ikke vondt avdet en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
- gadd viteskulle gjerne vite
- jeg gadd vite hvem som er uenig i det
- gudene vetdet er ikke godt å si;
ingen kan vite- gudene vet hva han kan finne på
- ikke vite avikke godta eller ha med å gjøre
- jeg vil ikke vite av slurv;
- han ville ikke vite av henne
- ikke vite av segikke være fullt bevisst;
være fra seg - ikke vite hvilken fot en skal stå påikke vite hva en skal gjøre
- ikke vite sin arme rådikke se noen utvei
- må vitekan du vel skjønne
- jeg ble trett, må vite
- vel vitende omselv om en kjenner til;
fullt klar over- hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
- vite verken ut eller innikke se noen utvei