Bokmålsordboka
virre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å virre | virrer | virra | har virra | virr! |
| virret | har virret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| virra + noun | virra + noun | den/det virra + noun | virra + noun | virrende |
| virret + noun | virret + noun | den/det virrede + noun | virrede + noun | |
| den/det virrete + noun | virrete + noun | |||
Etymology
beslektet med norrønt hverfa ‘gå rundt, sveve omkring’Senses and Example Sentences
- bevege seg målløst rundt;
Example
- virre omkring;
- dyret virret rundt i veibanen
- bevege kroppsdel urolig hit og dit
Example
- virre med hodet
Example
- virre en tråd om fingeren