Bokmålsordboka
viking 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en viking | vikingen | vikinger | vikingene |
Etymology
norrønt víkingr; jamfør vikskSenses and Example Sentences
- nordisk, sjøfarende kriger eller handelsmann fra vikingtiden
Example
- vikingene herjet både i vesterveg og i austerveg;
- svenske vikinger;
- vikinger plyndret klosteret på Lindisfarne
- fellesbetegnelse for befolkningen i Norden i vikingtiden
Example
- vikingene bygde avanserte skip
- i overført betydning: hardfør person
Example
- han er en viking som bader i sjøen året rundt