Article view

Bokmålsordboka

verdige

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å verdige	verdiger	verdiga	har verdiga	verdig!
		verdiget	har verdiget
		verdiget	har verdiget

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
verdiga + noun	verdiga + noun	den/det verdiga + noun	verdiga + noun	verdigende
verdiget + noun	verdiget + noun	den/det verdigede + noun	verdigede + noun
verdiget + noun	verdiget + noun	den/det verdigete + noun	verdigete + noun

Etymology

etter lavtysk; av verdig

Senses and Example Sentences

nedlate seg til å la bli til del

Example

hun verdiget ham ikke et svar