Bokmålsordboka
venne
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å venne | venner | vennet | har vennet | venn! |
| vente | har vent |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| vennet + noun | vennet + noun | den/det vennede + noun | vennede + noun | vennende |
| den/det vennete + noun | vennete + noun | |||
| vent + noun | vent + noun | den/det vente + noun | vente + noun | |
Etymology
norrønt venja; beslektet med vaneSenses and Example Sentences
gjøre til vane;
lære opp
Example
- venne kalven til å stå på bås;
- de har vent seg til å bruke bilbelte
Set phrases
- venne avfå til å slutte med en vane
- venne av et barn med å få bryst
- venne seg av medlegge av en vane
- han vente seg av med å røyke